Da jeg var en liten gutt…
jeg husker dagen som det var i går.. den dagen Pappa kom hjem med den første telefonen til familien.
Det var en Ericsson GH-198. Stor som en murstein. med vippe-antenne, telefon bok og kunne motta sms. Året var 1996.
Jeg syntes det var hi-tech. Og jeg satt der som 10åring og tenkte på hvordan framtiden skulle bli. Tanken om at jeg 11år senere skulle jobbe med mobiltelefoner og ha to stykker selv var helt utenkelig.
Våren 98 fik jeg min første mobiltelefon. da som 11åring var dette stort. Jeg fikk en Nokia 1611. Den kunne sende og motta sms, og jeg og Knut-Anders sendte en hel drøss til hverandre. til 2kr stykk. så droppa prisen til 1,50. så 99 øre og nå ligger det fra 29øre til 69øre alt etter som.
Men for og ta for oss telefonene da.. så har jo det skjedd utrolig mye de siste årene. Husker at jeg og kompisa mine sto forran glassmonteret og silka på nyhetene vi aldri kunne oppnå. Vi leste om at en gang i framtiden skulle telefonene få kamera sånn at vi kunne ta bilde av det vi ville. Vi trodde det ville komme en gang langt inn i framtiden. Sammen med flyve bilene og roboter. Nå sitter jeg men 3,2 mpx i lomma.. noe som er 3 ganger så mye som mitt første digital kamera.
Tenk deg barnebarna våre.. de kommer kanskje til og ikke skjønne hvordan vi kunne leve uten 20mpx kamera og 6G på samme måte som at vi ikke aner hvordan bestefar kunne greie seg uten pc, tv og alt annet vi er så avhengi av.
husker den gamle NetCom reklamen med de gamle mennene som som bestilte viagra vi en 3g telefon.. tror reklamen gikk i 99, og vi trodde aldri slikt ville kunne funke. Og det er jo fult mulig i dag…
Netcom hadde den gang slagord: Fremtiden er trådløs. og måtte jo endre dette.. for nå er jo verden trådløs. Nå sier de: Hva trenger du i morgen. Og jeg undrer… Hva vil jeg trenge i morgen…